Foreningen Trondheim og omegn hørselsvern ble stiftet 23.oktober 1931

 

Bakgrunnen for dannelsen av Trondheim og omegn hørselsvern var et besøk av den ualminnelige aktive Jakobine Ulrica Rye gjorde i Trondheim. Hun var skolebestyrer i Oslo.

I Trondheim tok hun kontakt med dr. Bertram Danelius som var spesialist i øre, nese og hals-sykdommer. Stiftelsesmøtet ble holdt 23. oktober 1931.

I løpet av kort tid lyktes det foreningen å skaffe høreanlegg i Domkirken, Ilen kirke og Bakke kirke. Foreningen var aktiv med da Yrkesvalghemmedes industri A/S ble startet. Man var også med på å starte Instituttet for døve og høreveike småbarn i 1957. Året seinere ble landets første spesialskole for tunghørte barn opprettet. Vikhov off. skole for tunghørte som ligger i Malvik. Ved Regionsykehuset er det opprettet en egen Høresentral.

 

Trondheim Hørselsvernforening stod nå tilsluttet Landslaget Norges Tunghørte, som ble stiftet og avviklet sitt første ordinære landsmøte i Bergen 9.juni 1947. En lang rekke Hørselsforeninger var stiftet utover landet og behovet for en koordinerende hovedorganisasjon var påtrengende. Dette forbund skulle være en sammenslutning av frie og selvstendige foreninger som har til formål å ivareta tunghørtes interesser og best mulig hjelpe dem til å bli uavhengige av sin nedsatte hørsel. Laget skulle ha til oppgave å formidle samarbeidet mellom staten og foreningene, forvalte og fordele statens tilskudd, utøve propaganda og opplysningsarbeid for tunghørtes sak i Norge, sette i gang avlesningskurser i forskjellige deler av landet og utgi ett blad for tunghørte.

På landsmøtet i Stavern to år senere (1949) ble navnet endret til: Norges Hørselvern. Landsmøte i 1951 ble avholdt i Trondheim.

                                 Trondheim og Omegn hørselvern 50-årsjubilant i 1981.
Gjester fra Norsk forbund for hørselshemmede, med presidenten og generalsekretæren i spissen, deltok på festen, sammen med lokale foreningsmedlemmer.
Solveig Gjervan og Alfild Andersen mottok blomster, diplom og forbundets plett i porselen for over 30.års medlemskap i forbundet. I tillegg fikk Alfild Andersen overrakt en personlig gave fra medlemmene i Trondheim og Omegn Hørselsforening for det arbeidet hun har gjort gjennom alle år.

                   Trondheim Hørselhemmedes forening.

Foreningen hadde på anmodning sagt seg villig til å stå som arrangør av Forbundets landsmøte 1986. dette ble naturlig nok den største oppgaven vår forening hadde påtatt seg. Blant annet gjaldt det å trekke så mange som mulig med i aktivt arbeid.

 

For foreningen var den altoverveiende oppgave avviklingen av landsmøte i N.H.F. vi var vertskap, og den valgte hovedkomite med en rekke underkomiteer hadde gjennom lengre tid vært i arbeid. Medlemmene ble i høy grad aktivisert, og gledelig vis var det mange som beredvillig stilte opp. Oppgavene var mange, det gjaldt finansieringen – selve arrangementet – kulturelle innslag – PR og plasseringen av alle tilreisende.

Myndighetene ble kontaktet. Det gjaldt å markedsføre Trondheim og Trøndelag. Ordfører Per Berge ga sin velsignelse til opplegget. Landsmøte ble avviklet på Royal Garden, hvor også de tilreisende overnattet. Hyggelig å være vertskap for så mange gjester og medlemmer fra det ganske land. Naturlig nok var spenningen stor blant de mange medlemmer som hadde deltatt i forberedelsene om opplegget var godt nok, og alle biter var på plass.

 

         Norges Hørselsverns landsmøte i Trondheim 1986


Etter hilsningstaler fra Trondheims-foreningens representant og ordfører Per Berge, kunne NFH`s president Finn Ellorn åpne landsmøte. Han kunne med glede meddele at siden siste landsmøte hadde 19. nye foreninger tilmeldt seg forbundet. Dette betraktet han som en honnør og bekreftelse på det positive arbeidet forbundet driver.

Av beretningen som ble fremlagt for landsmøtet, fremgikk den store mangel på kunnskap og instrukser i helse og sosialetaten om informasjon og hjelp til hørselshemmede. Grelle eksempler ble nevnt som for eksempel på mange pleie og sykehjem ligger pasienter med utbrente batterier. Hjemmene har ikke batterier og personalet har liten og ingen kunnskap om stell og behandling av høreapparater.

Den samme erfaring har våre egne hørselshjelpere i vårt eget område. Et ufravikelig ønskemål er å få tilsatt autoriserte audiopedagoger på fylkesplan. Men her støter vi på hva alle erfaringer har fortalt oss at alle forebyggende aktiviteter koster penger. Vi hadde kjenselen av at det var det heller skralt med både i forbundet og rundt om i lagene. Heller ikke myndighetene har vist den riktige forståelsen for dette viktige arbeide til hjelp for de mange hørselshemmede. Landsmøtet ble avviklet etter det opplegg vi hadde lagt opp til, alt fungerte som det skulle. Forbundet og mange deltakere var tilfreds, og det fulgte full anerkjennelse og takk fra flere hold for vår forenings innsats og arbeid.

             Trondheim Hørselsforenings 60-års jubileum 1991

Når vi nå ved dette 60-års jubileet stanser opp og lar bikket gli bakover i tiden, finner vi mange som helhjertet og trofast har tatt sin jobb i foreningsarbeidet. Vi stiller oss i rekken av beundrere for deres innsats og er dypt takknemlig for det solide arbeid de har nedlagt for foreningen og de hørselshemmedes sak. 60-år, en milepel passeres, foreningen og arbeidet skal leves videre.

Trondheim Hørselsforening er en humanitær organisasjon. Hovedoppgavene blir fortsatt i tiden og årene som kommer å hjelpe de mange som plages og lider av nedsatt og svekket hørsel. Ved samling til våre møter og gjennom veiledningskontoret skal vårt arbeid være å nå frem til de mange vi vet har behov for hjelp. Våre fremtidsvyer er: Vern om hørselen – Unngå hørselskader. Vern og hjelp for hørselsskadde. Dette er for oss alle en veldig utfordring.

Trondheim Hørselhemmedes Forenings store oppgaver er å få alle i vårt distrikt og område og som hemmes med hørehandikapp, ropet må være ut av isolasjon! Vi appellerer til de hørselssvekkede selv. Engasjer dere, sitt ikke hjemme. Gjør noe for å komme i kontakt med andre mennesker. Tegn deg som medlem i vår forening, en god kontaktgruppe finner du her, det hjelper deg et godt stykke på veien.

                                                                                                                         Av: Ottar Hognes